Med blikket mot hjemlandet

Rødt Press 3 - 2009
Tekst: Lars Klottrup Berge

Ilackiya Elaiyarajah (18) fra Lørenskog har hatt en vanskelig vår. Som mange andre norsktamiler har hun mange familiemedlemmer som flykta fra krigssonen under kampene på Sri Lanka. Via bekjente har hun fått vite at de fleste er i flyktningleirer kontrollert av regjeringen. Flere av dem er skadet i kampene.
- Det verste er å gå rundt uten å vite noe sikkert. Alt vi får vite er sånt som at en bekjent hadde snakket med noen som hadde sett en av dem. Men man vet jo aldri om det stemmer, sier Ilackiya.

REDD FOR Å TA TELEFONEN

Sammen med familie og venner har Ilackiya fulgt nyhetssendingene hver eneste dag. En dag så hun plutselig sin ti år gamle fetter et sekund på skjermen.

- Nå vet vi at han lever. Men det er det eneste vi vet.
Situasjonen påvirker familien i Norge sterkt.
- Vi sliter med å følge med på skolen. Foreldrene mine sliter på jobben.
Når telefonen ringer er det ingen som har lyst til å ta den i frykt for dårlige nyheter.

Siden Sri Lanka ble uavhengig fra kolonimakta Storbritannia i 1948 har det vært et svært anstrengt forhold mellom den singalesiske majoriteten og den tamilske minoriteten. Siden 1983 har det vært borgerkrig mellom regjeringen og separatistbevegelsen LTTE, de tamilske tigrene, som ønsker en egen stat i de nordøstlige delene av landet. I 2002 ble det undertegnet en våpenhvile ved hjelp av norsk megling.

Senere er krigen blusset opp igjen og i fjor vinter inntok regjeringsstyrkene deler av de tamilsk-kontrollerte områdene. I vår ble LTTE presset inn på et lite område og flere hundre tusen tamilske sivile ble fanget i skuddlinjen. Til tross for at mange sivile klarte å unnslippe krigshandlingene er det meldt om flere tusen drepte og tamilske organisasjoner omtaler regjeringens angrep som et forsøk på  folkemord. 18. mai slo regjeringen tigrene militært og den konvensjonelle krigføringen er over.

INERNERINGSLEIRE

Over 300 000 internt fordrevne tamiler er internert i leire kontrollert av regjeringen. Ifølge FN er det over 5 000 internerte per lege og øyenvitner forteller om sjokkerende forhold. Foreldreløse barn vandrer rundt på jakt etter mat, og sykdommer sprer seg raskt. Det rapporteres om akutt underernæring blant barna. Flyktningene holdes innesperret og kommunikasjonen kontrolleres av regjeringsstyrker. Britiske Channel 4 klarte å smugle ut et videoopptak fra en leir der det blant annet fortelles om at kvinner utsettes for bortføring og voldtekt av soldater.

- For to måneder siden kom tanta mi ut fra krigssonen med min ni år gamle kusine. Nå bor de i en av interneringsleirene. Kusina mi ble truffet av granatsplinter og på grunn av en infeksjon i armen måtte hun amputere den. Onkelen og fetteren min er også skadet, men mindre alvorlig. De har ikke lov til å kontakte personer utenfor leiren og vi har ikke snakket med dem på lenge, forteller Ilackiya.
3. mai kom flere av familiemedlemmene hennes ut av krigssonen sammen med over 100 000 andre sivile.
- Mammas storebror kom ut av krigssonen med sin gravide datter. Hun fikk komme ut av leiren for å føde, men ingen fikk bli med henne på sykehuset. Min fetter er en av de mange som ble tatt med av soldatene. Nå er han forsvunnet og ingen vet hvor han er.

Tror du flyktningene får muligheten til å reise tilbake, eller er de fordrevet for godt?
- Sist mamma snakka med sin tjue år gamle nevø sa han; du ser meg nok ikke før jeg er en gammel mann.
Ilackiya frykter at leirene for de tamilske internflyktningene skal bli permanente.
- Det internasjonale samfunnet må gripe inn. FN må ta over leirene og nødhjelpen må komme fram. Så kan vi tenke på hvordan vi skal få de fordrevne hjem igjen. Deretter kan vi begynne å gjennoppbygge landet.

UNGDOMMEN FØRER AN

Ilackiya er født i Norge, men har vært i Sri Lanka flere ganger, sist i 2005. Hun er aktiv sanger og har sunget på mange arrangementer med det tamilske miljøet tidligere. De siste månedene har hun også vært aktivt med i demonstrasjonene og andre aksjoner sammen med andre norsktamilske ungdommer.
- Jeg tror vi har nådd mange nordmenn med vår sak. Men også mange av oss tamiler har lært mye.
Hun får støtte av Godfrey Manoharan (22).
- Aksjonene den siste tida viser at det har vært et generasjonsskifte i forhold til hvem som fronter saken vår, sier han.
- Vi som er vokst opp her i Norge har også en annen tankegang enn våre foreldre. Vi er norsktamiler. Derfor har vi også fått til mer. Vi har satt fokus på den tamilske saken på en ny måte.

GODT ORGANISERTE

Sammen med kameratene Jeswanth Pushparajah (22) og Arunthan Perinpasivam (19) har Godfrey vært blant de mest aktive i organiseringa av aksjonene. De er fra henholdsvis Bergen, Ulsteinvik og Drammen, men er alle for tida i Oslo med fri fra jobb og studier for å mobilisere støtte for tamilenes sak. De har demonstrert og hatt aksjoner. De har holdt foredrag for ungdomsorganisasjoner, skoler og kommunestyrer.

Ingen av dem har vært spesielt politisk aktive før.
- Det er et voldsomt engasjement blant tamilene i Norge nå, forteller Jeswanth.
- Jeg husker jeg fikk en SMS klokka seks på morran om at mange hadde blitt gasset med kjemiske våpen. Det stod at vi skulle møte på Stortinget klokka syv. Da jeg kom ti på var det allerede over 300 personer der. Tamilene er stolte av hjemlandet sitt.
- Og mange har familie i krigsområdene og kjent krigen på nært hold, påpeker Godfrey.
- Tamilene har ikke hatt selvstyre på over 500 år. Her i Norge har mange tamiler fått mulighet til å organisere seg uten å være redde for sine liv, sier Arunthan.

PLANLAGT KATASTROFE

De tre mener den srilankiske regjeringen planla den siste krigen god tid i forveien.
- 6. september i fjor kasta de ut alle utenlandske pressefolk og hjelpearbeidere. Ettersom LTTE er terrorstemplet og ingen internasjonale er til stede i området er det stort sett bare regjeringa som blir sitert. Det er veldig velregissert, sier Jeswanth.

Han mener likevel verdenssamfunnets syn på Sri Lanka har endret seg de siste månedene.
- Noen bilder og videoopptak har jo kommet ut. Den siste tida har flere begynt å melde om hvordan sivile blir drept, kvinner som blir voldtatt av soldatene, og om folk som forsvinner i interneringsleirene. Da vi sa dette for flere måneder siden var det ingen som hørte på oss. Demonstrasjonene til tamilene i utlandet har ført til at pressa begynte å grave selv, og det har ført til at mange forbrytelser blitt avdekket.
Selv om krigen offisielt er over etter at tamiltigrene ble militært nedkjempa i mai har de tre liten tro på at konflikten nå er over.
- Så lenge det finnes undertrykking vil det finnes motstand, sier Arunthan.
- I over 60 år har vi blitt fratatt retten til å bruke vårt språk. Vi er blitt fratatt vår kultur og vår selvstendighet. Folk har levd i flyktningleire i over ti år, og nå er over trehundretusen nye fordrevne kommet til leirene. Krig kan ikke stanses ved å drepe dem som kriger. Det er årsakene til konflikten som må løses.