Krever lærlingreform

Rødt Press 2 - 2009
Tekst: Rune Soleng

- Når vi år etter år ser at tusenvis av elever står uten lærlingplass, betyr det at det er noe grunnleggende feil med måten systemet funker på i dag, sier Halse. Nå tar han til orde for en lærlingreform. Målet med reformen er å fjerne årsakene til at bedrifter i dag vegrer seg for å ta inn lærlinger nok til å dekke behovet for lærlingeplasser.

I dag fungerer det slik at bedriftene betaler lønn til folk de har i lære. Lønna er i snitt over læretida halvparten av en fagarbeiders, noe som reflekterer at lærlingen er dels i vanlig, produktivt arbeid og delvis er under utdanning. Selv om det ikke er en veldig høy lønn, er det likevel en utgift for bedriften. Utgiftene bedriften har til opplæring dekkes av et lærlingtilskudd. Det er store variasjoner, men mange opplever at det koster mer enn det smaker å ha lærlinger.

Snu systemet på hodet

- Hele systemet burde snus på hodet. Istedenfor at lærlingene må konkurrere om å få lærlingplassene, burde bedriftene konkurrere om å få lærlinger. Da må bedriftene tilby en best mulig opplæring for å tiltrekke seg lærlinger, og vi vil få en bedre kvalitet på opplæringa. I dag opplever alt for mange lærlinger å bare få kjedelige rutineoppgaver, sier Halse.
Han mener å ha løsningen på hvordan det skal gå til. Istedenfor at hver enkelt bedrift betaler lønn til lærlingen de mottar, kan bedriftene i fellesskap dekke lønnskostnadene. Det blir ikke noe dyrere enn i dag, men bedriftene vil da betale uansett om de får lærlinger eller ikke. Når utdanningskostnadene fortsatt dekkes, vil ikke bedriftene ha noen grunn til å ikke ønske lærlinger.

- Da vil vi fikse problemet med at det ikke tilbys nok lærlingeplasser, slår Halse fast. Derimot kan det hende at bedriftene til sammen vil ha flere lærlinger enn det er behov for i bransjen i sin helhet. Men også her har Halse en løsning.

Bransjer er forskjellige

- Behovet for lærlingplasser kan avgjøres i et samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet, foreslår Halse. Resultatet blir at bedriftene i en bransje sammen må finne ut hvor mange nye fagarbeidere de trenger, og må ta et felles ansvar for at de utdannes. Vi vil altså få i pose og sekk. Også i konkretiseringen av reformen må partene i arbeidslivet, særlig fagbevegelsen, være med.

- Det er ikke sikkert at den samme modellen passer i alle bransjer. Derfor må man utforme en slik reform i samarbeid med de ulike bransjene, slik at man kan tilpasse dem behovene i de ulike sektorene, sier Halse.

Lovfest retten

SV og SU har lenge krevd at retten til lærlingplass lovfestes. Det gjelder også før en lærlingreform kan gjennomføres. Halse er tydelig forbanna når han kommer inn på temaet.

- Det vitner om en grunnleggende mangel på respekt for yrkesfagelever når de ikke får den samme lovfesta retten til en fullverdig utdanning som elevene på studiespesialiserende har. Det er også en mangel på respekt for fagene. Norge har like mye bruk for gode fagarbeidere som gode akademikere. Minst, slår Halse fast.