Vulkanutbruddet

Rødt Press 1 - 2009
Tekst: Ebba Boye, Island 
 

Etter at høyreregjeringa privatiserte bankene på 90-tallet begynte Islands finanselite å tenke stort. Island skulle gå fra å være en liten fiskerøy til å bli en av verdens finanssentum, med bankene Glitnir, Kaupthing og Landsbanki i spissen. De brukte en strategi som inkluderte høy risiko og høy fortjeneste og etter hvert vokste bankene seg så store at de satt på verdier 10 ganger større enn hele Islands økonomi.  
 

Økte klasseforskjeller

Med høy økonomisk vekst ble Island kalt en "suksessøkonomi" av økonomer over hele verden, og islendinger flest kastet seg ut i en vill kjøpefest. 

Men alle kunne ikke være med på kjøpefesten og klasseforskjellene økte.

- En liten elite ble ekstremt rike, og resten av samfunnet ville være med på kjøpefesten og tok derfor opp store lån, forklarer Thorhildur fra SUs søsterparti de unge venstregrønne (UVG).

- Alle andre gjorde det jo, og bankkonsulentene anbefalte det. Folk tok opp lån på stort hus, fin bil og fin innredning.

Thorhildur likte ikke hvordan Island var i ferd med å utvikle seg.

- Det utviklet seg en grådig kapitalistisk kultur. Det var blitt populært å si at du var partipolitisk uavhengig, og vi fikk ikke lov å drive politisk aktivisme på skolene fordi rektorene var redde for politisk propaganda i skolen. Vi prøvde bare å vekke ungdommen og advare mot hva som var i ferd med å skje med samfunnet vårt, sier hun.

 
Krise

I oktober 2008 smalt det. Islands banker gikk konkurs og Islands befolkning våknet til en virkelighet der landet skyldte 6 millarder dollar til utlandet. Mange har mistet alle sparepengene sine, og renta på lån skjøt i været. Kristjan Stefansson fra UVG forklarer at spesielt mange nyetablerte sliter, de sitter med boliglån på 90-100% av innkjøpsprisen og har nettopp startet familie. Mange skylder plutselig 3-4 ganger så mye som verdien av boligen. Selv er han nettopp ferdig utdannet og veldig glad for at han ventet litt med å kjøpe bolig.

I hele fjor høst var det ukentlige demonstrasjoner, og mange som aldri før hadde vært interesserte i politikk stilte seg nå hver lørdag utenfor parlamentet med krav om at de ansvarlige i regjeringa og sentralbanken måtte gå. De var oppgitt over politikernes mangel på handling for å få landet ut av krisen og når parlamentet åpnet i januar sto islenderne utenfor og lagde så mye lyd med kasseroller at politikerne ikke klarte å gjennomføre møtet.

- Demonstrasjonene ble etter hvert voldelige fordi vi ikke ble hørt, sier Thorhildur. I januar i år ble det flere voldelige sammenstøt mellom politi og demonstranter og det hele ledet opp til en fire dager lang "kasserollerevolusjon" på Island. Navnet fikk den på grunn av aktivistenes fremste våpen; kjøkkenredskaper som lagde mye lyd. Metoden stammer fra bl.a. fra Argentina der folk tok til gatene med gryter og kaseroller i protest da landet gikk konkurs i 2001 som følge av nyliberale reformer. 

Oslo-treet felte regjeringa

Hver jul får Reykjavik et juletre i gave fra Oslo kommune, og på den fjerde og siste dagen av revolusjonen i Island satt aktivistene fyr på det gigantiske treet.

- Dere må ikke tro at det var fordi treet var fra Oslo, forsikrer Kristjan.

- Men effekten ble så fin, og dagen etter var alt annerledes. Bildene og tv-reportasjene som viste et Reykjavik i brann hadde en sterk effekt, og et par dager senere gikk statsministeren av.

- Jeg vil faktisk si at det var Oslo-treet som felte regjeringa, sier Kristjan. 

De venstregrønne (VG) og sosialdemokratene dannet ny regjering 1. februar, og har lovet flere tiltak for å redde Islands økonomi. De skal sette i gang med offentlige prosjekter og stimulere økonomien for at folk skal bruke penger på renovering av hus og bygninger. Den nye finansministeren og partilederen for de venstregrønne, Steingrimur Sigfasson, sier til Rødt Press at de skal satse på å være så åpne som mulig.

- Vi skal alltid fortelle islendingene hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. Slik skal vi bygge opp Island igjen. Ikke mer hemmelighold.

Men han beklager at det vil gå hardt utover velstanden på Island fremover. Island trenger 6 mrd dollar for å få i gang økonomien. Og det blir Islands skattebetalere som nå må betale for bankenes fest. 
 
Framgang for sosialistene

De venstregrønne har vokst mye på krisen. Partiet fremstår som handlingsvillige og ropte varsku lenge før det smalt. Nå har de 25-30% på meningsmålingene, men er redde for å miste mye innen valget i april. Man hadde håpet på en slags dugnadsånd der landet sto samlet for å komme seg ut av krisen, men høyresida og de største avisene har allerede startet med hard kritikk av alt de venstregrønne foretar seg.  

Steinunn Røgnvaldsdottir er leder for ungdomspartiet til de venstregrønne (UVG) og er redd for at mange unge islendinger skal flytte fra Island. Når Færøyene hadde en økonomisk kollaps i 1992 flyttet 15 prosent av befolkningen. Steinunn kjenner mange som allerede har flyttet, de fleste til Skandinavia. Med en befolkning like over 300 000 kan det få alvorlige konsekvenser. Det er først og fremst de med høy utdanning som drar, og Steinunn forteller at mange av økonomene som tidligere var ansatt i skandalebankene allerede har fått jobb i banker i andre land.

- Det er også viktig at velferdsgodene ikke forsvinner. Effekten av krisen må fordeles. Det er de fattigste som lider, mens de rike forsetter å være rike. De nyter fortsatt effekten av et urettferdig skattesystem innført på 90-tallet og de fleste hadde allerede flyttet pengene sine ut av Island, forklarer Steinunn.

Tid for revolusjon

Nyrike menn i dress lenge har lekt store gutter i Europas finansverden, og en mannsdominert sentralbank og regjering har villig gått med på å spille bingo med islendingers sparepenger. Nå gjør kvinnene sitt inntog, med kvinnelig statsminister, femti prosent kvinnelige ministre i den nye regjeringa og kvinnelige toppsjefer i de to største, nylig nasjonaliserte, bankene.

Island er bare det siste eksempelet på at når frimarkedsdisiplene får herje fritt forsvinner fort hensynet til vanlige folks sikkerhet og jobber ut av vinduet. Kampen om samfunnsutviklinga har for alvor tatt til på Sagaøya. Spørsmålet mange nå stiller seg er om den nye islandske folkebevegelsen er sterk nok til å endre maktforholdene i landet og stake ut en ny kurs, eller om opprøret vil stilne. 
- Det er nå den ekte revolusjonen kan starte på Island, sier Thorhildur.