Jente, forsvar deg!

Selvforsvar: - NEI, NEI. NEI, NEI. Ordene skrikes ut i dramarommet på Ringerrike folkehøgskole. 15 jenter tar sats, og roper høyt i kor mens de slår harde bokseslag i lufta. Hvor er vi? På feministisk selvforsvarskurs, så klart.

Mandag 16. februar 2009

Tips en venn   |  Utskriftsversjon   |  DelDel

Rødt Press 1 - 2009
Tekst: Ingrid Michalsen

Stemningen er lettere nervøs og oppspilt inne på dramarommet Ringerrike folkehøgskole, der 15 jenter har dannet en halvsirkel på gulvet for å delta på feministisk selvforsvarskurs. Kursinstruktør Grete Noem (20) fra SU kikker utover forsamlingen, og gir deltakerne et beroligende smil, før hun blir alvorlig.

- Vet dere hva trakassering er?, spør hun, og kikker rundt i rommet.

Ingen svarer.

- Det er uønsket oppmerksomhet på grunnlag av kropp og kjønn. Har noen av dere opplevd å bli trakassert?

Stillheten senker seg i lokalet, og blikk blir utvekslet blant deltagerne. ”Nja, nei. Ikke som jeg kan huske”, er den første reaksjonen fra de fleste jentene. Men så:

- En gang da jeg jobbet i en blomsterbutikk, og ryddet inn ting utenfor butikken skjedde noe skikkelig ekkelt. Idet jeg bøyde meg, kom en mann bort og kløyp meg hardt i rompa. Det var utrolig ubehagelig! Den episoden sitter ennå, og har ført til at jeg bøyer meg mer forsiktig den dag i dag.

Historien utløser flere lignende historier. Det dreier seg om ekle kommentarer fra ukjente gutter og menn på byen, og om beføling fra klassekamerater og gutter i venneflokken. Fellesnevneren er at alle jentene i rommet har opplevd trakassering en eller annen gang i livet. 


Bevisstgjøring og holdningsarbeide

SU har arrangert feministiske selvforsvarskurs siden 2002/2003, og har per i dag rundt tre kurs i måneden. Selve ideen til selvforsvarskursene stammer fra Unge Vänster, SUs søsterparti i Sverige. Formålet med kurset er å lære jenter hvilke teknikker de kan bruke i alle typer diskriminerende situasjoner, og målet er å lære jenter og kvinner å bli ennå mer trygge på seg selv. I tillegg til selvforsvarsteknikker, er holdningsskapende arbeid en minst like viktig del av kurset. Slik at man ikke havner i uønskede situasjoner, eller er redd når man går alene hjem om kvelden.

- Det handler om å ta makta tilbake over egen hverdag, forklarer Grete Noem.

Hun har vært instruktør i to år, og har undervist cirka 10 kurs over hele landet, fra Vinstra til Kristiansand. Hun sier hvert eneste kurs er like spennende, og opplever at deltagerne har stort utbytte av læringen.

- Noe av det kuleste er å se jenter som er stille og sjenerte i begynnelsen, skrike høyt og tydelig med skikkelig selvtillit på slutten av kurset. Da føler jeg at vi virkelig får til noe, og ser verdien i å holde slike kurs, forklarer Grete. 


Enkle, men effektive teknikker

De 15 deltagerne på Ringerrike folkehøgskole har reist seg fra gulvet, varmet opp med leken ”stiv heks”, og øver nå på utstråle selvtillit og trygghet. Jentene er delt opp i to rekker, og skal gå mot hverandre, og dulte borti hverandre med vilje. Målet er å ikke vike unna, men tørre å gå rett på. De nøler litt i begynnelsen, og er skeptiske til øvelsen.

Gjør det ikke veldig vondt?, spør en av deltagerne.
Ikke hvis du tør å ta litt i når du gjør det, roper Grete.
Snart går de, to mot to, og dulter borti skuldra til hverandre. Hardt. De sender hverandre sinte blikk, og går uanfektet videre.

- Bra, skikkelig bra, applauderer Grete.

Den litt nervøse latteren som satt løst i rommet i starten av kurset, har stilnet. Nå er det alvor. Alle følger med når instruktør Grete viser hvordan man skal knytte nevene. Hun holder dem demonstrativt opp i luften, og ber deltagerne forme en sirkel. Så instruerer hun alle til å ta et skritt inn i sirkelen, mens de holder knyttenevene i lufta og roper navnet sitt høyt og tydelig. Spinkle stemmer forandrer seg raskt til klare og sterke røster. Ropene jomer i veggene, og overdøver guttas bandøving i naborommet. Gitarriffene til Michael Jacksons ” Smooth criminal” falmer i forhold til jentenes brøl og rop. Lydnivået stiger ytterligere når de skal gå løs på bokseputen, eller mitsen, for å lære å treffe svake punkt som strupe, skritt og kneskål.  Kurset arter seg som en reneste treningsøkt, og alle gir det de har av krefter når de slår og sparker mitsen.

- Knall bra, dere slår jo ufattelig hardt, skryter instruktøren. 


- Utrolig lærerikt

Etter noen runder med slag og spark og stående teknikker, som hvordan å fjerne balansepunkt og hvordan komme seg ut av et kvelertak, nærmer kurset seg slutten. Grete samler troppene i en halvsirkel for å oppsummere kvelden. Alle kommer med positive tilbakemeldinger.

Det er lett forståelige øvelser, sier deltager Maren Gartland.
Man trenger ikke være sterk for å gjøre dem, supplerer Lisa Ryssevik (19).
Og det er fint å snakke litt om holdninger og selvtillit før man går løs på øvelsene, understreker Malene Huse Eikrem (19).
Leder for SUs feministiske selvforsvarskurs, Guri Istad, sier de har merket en økende pågang den siste tiden fra jenter over hele landet som ønsker å delta på selvforsvarskurs.

- Dessuten jobber vi med et langsiktig prosjekt om å få selvforsvarskursene inn i skolen, ungdomsskolen og videregående. Det er flere skoler som har meldt interesse allerede, og målet er å få det inn på tidlig på ungdomsskoletrinnet.


 
FAKTA: Feministisk selvforsvar

Sosialistisk Ungdom (SU) arrangerer feministisk sjølforsvarskurs for jenter over hele landet. Egne utdannede instruktører holder kursene som er åpne for alle jenter. Du trenger ikke ha noen forkunnskaper for å delta.

Ønsker du å arrangere kurs? Ta kontakt på post@su.no med forslag til tid og sted. Kursinstruktør koster 800 kroner, inkl. reise. 15 personer er passende antall deltagere for hvert kurs.
 
Ta også kontakt om du ønsker å bli instruktør i feministisk sjølforsvar. Instruktørkurs er gratis.