Bare en jobb

Arbeid: "Jeg jobber jo bare for å tjene penger. Dessuten skal jeg ikke være der så lenge, bare ut studiene. Klart jeg vil jobbe doble vakter når jeg kan". Hørt det før?

Fredag 28. november 2008

Tips en venn   |  Utskriftsversjon   |  DelDel

ANTISVADA, 3/08
: Kirsti Bergstø


Over halvparten av alle studenter i Norge har en deltidsjobb ved siden av
studiene. Langt flere jobber når andre har sommerferie og i julesesongen. Studenters deltakelse i arbeidslivet går ikke bare ut over den enkeltes studier, men også arbeidsdagen til folk som ikke studerer. Et syn på arbeidstilværelsen sin som midlertidig, kombinert med et mål om å tjene mest mulig i avgrensede perioder, gjør at mange studenter er i en arbeidssituasjon som er på kant med lovverk og anstendige arbeidsforhold.

Hotell og restaurant bransjen, varehandel og salg regnes av mange som typiske studentarbeidsplasser. Det er lettere å få deltidsjobber innenfor områder i arbeidslivet som allerede har få fagorganiserte og der det er langt mellom tariffavtalene. Det kan være lett å glemme at dette også er arbeidsplassene til mange mennesker som ikke er der en kort periode på veien mot en eller annen eksamen. Dette er mennesker som har interesse av en arbeidsdag å leve med og ei lønn å leve av, ikke arbeidsforhold som over tid gjør deg ufør for ei luselønn. Et slikt mål er uforenlig med tanken om å tjene mest mulig på kortest mulig tid, gjerne doble vakter og uten kontrakt (for da har man jo friheten til å dra når man vil, har man ikke?).

Det er forståelig at studenter jobber ved siden av studiene. Det er vanskelig å få endene til å møtes med utbetalingene fra lånekassa, særlig når boligprisene løper løpsk og en stadig større andel av slantene blir hushaifor. Det er urettferdig og feil at studenter lever under fattigdomsgrensa. Men minus og minus blir ikke alltid pluss. I hvert fall er det ikke studenter og arbeidsfolk det går i pluss for når studenter på den ene sida får utbetalt for lavt stipend og på den andre sida ender opp med å undergrave lønns og arbeidsforhold. 

Studenter kan utgjøre en progressiv kraft om man kollektivt bestemmer seg for det. Om flere går sammen og organiserer seg, dunker neven i pulten, hever paroler og stiller krav. Både på egne og andres vegne. Fram til studiestøtta er hevet tilstrekkelig slik at studenter kan studere på heltid må de fleste studenter jobbe deltid. På veien mot heltidsstudenten bør deltidsarbeidende studenter ta et oppgjør med egen mentalitet. Nettopp fordi man "bare" trenger en deltidsjobb for en begrensa tidsperiode bør man organisere seg og kreve skikkelige forhold på jobben sin. Man har mye mindre å tape enn hun som blir igjen for å reingjøre rom på hotellet studenten har studert seg bort fra eller han som står igjen i oppvasken sjøl når den siste eksamen er avlagt. 

Lydige studenter er behagelig for politikere som vil holde offentlige utgifter nede og for bedriftseiere som kan skalte og valte med arbeidsfolk, men for andre bringer lydigheten med seg alt annet enn velbehag. Vil du bare ha en jobb eller vil du at flere skal ha det bra på jobb? Valget er ditt.