Henrettelsen av trær

Siden mine tidlige barndomsår har jeg passert veien mellom Betlehem og Jeriko, eller Ramallah. Jeg så oliventrærne og hvordan de hadde blitt kappet ned, som om de var henrettet, med hodene skilt fra kroppene deres. Da jeg var barn forstod jeg ikke årsaken bak dette, og ble nedbrutt, og undret over betydningen av ordet «sikkerhetshensyn.» Senere skjønte jeg at Israel bruker dette konseptet som et dårlig argument for å unnskylde sine handlinger.

Disse bildene har fulgt meg i mange år. Da jeg kom tilbake til Palestina fra Norge stoppet jeg ved Jeriko-veien og fotograferte disse trærne. Jeg har alltid ønsket å skrive om dem, men ordene unnslapp meg, til tross for de utallige gangene jeg ellers med enkelthet har uttrykt meg om andre temaer. Og dette temaet er absolutt ikke nytt for meg som lever under okkupasjonen i Palestina.

Mange har sagt at Israel er i gang med ødeleggelsen av alt hva Palestina er. De sier; henrettelse av mennesker, steiner og trær. Det er sant. Israel har drept så mange mennesker i kaldt blod, og dette uten grunn. Steinene har blitt levende vitner til bulldoserne som ødelegger hus, dag og natt, og ser dem erstattet av bosetterkolonier.

Når det kommer til trærne, har Israel rykket opp hundretusner med røttene, i særdeleshet fra jordbruksland, for å bygge koloniene og Apartheidmuren. De sier det handler om Israels sikkerhet. Hvordan kan dette ha seg? Israelerne henrettet flesteparten av trærne fra hovedveiene til byene på Vestbredden, der de har sine militærbaser og bosetterkolonier. Dette fordi de frykter at palestinerne vil angripe dem i skjul av trærne!

Det er merkelig hvordan Israel alltid har vist interesse for miljøet og hvordan de snakker om å bevare det. Samtidig dumper de farlig kjemisk avfall på jorda vår uten at noen er i stand til å stoppe dem. Dette er vel dokumentert, vel kjent. Og så ødelegger de trærne våre for sin sikkerhet!

Under okkupasjonen er alt tillatt for israelerne i Palestina. Men for oss, som et eksempel på våre liv og situasjon, er disse trærne tilstrekkelige som eksempel.

For sammenligning; da jeg var i Norge så jeg elvene og de grønne skogene, men da jeg kom hjem var jeg kun vitne til «henrettelsen av trærne.» Og ingenting kan jeg gjøre for å stoppe det. Er ikke dette virkelig urettferdighet? Det er opp til deg, og hvordan du ser på det.

Mohammad Othman,
Palestina